Å motstå fristelsen til å omfavne en fransk universitetslærer

Jeg blir så glad noen ganger! Når for eksempel en lærer sier "akkurat som du vil, jeg bare printer den ut jeg" når jeg spør om jeg kan sende oppgaven på mail. I stedet for å frese "Jeg vil ikke ha noe på mail! Det er ikke universitetet som betaler for min oppkobling, printing eller mitt papir! Stiller du et spørsmål, får du bare svar hvis informasjonen ikke finnes i noe av det jeg har delt ut!"
Eller glefser "Det er en del av arbeidet å finne bøker!" når jeg spør en lærer om hun har noen tips om bøker som kan hjelpe meg med oppgaven. Men når en lærer sier "Ja, jo..du finner jo mye på internett, det skal jo ikke være en SÅ stor oppgave, men skal vi se, du kan jo kikke litt på denne boka" da blir jeg så glad!
Og da får jeg så lyst til å klemme dem, og holde rundt den store ullgenseren eller den pene skjorta og bare varme dem og annonsere i det vide og det brede hvor godt det er for oss stakkarslige Erasmus-studenter å ha sånne som dem. Men så kan jeg liksom ikke gjøre det.
Så pakker jeg sekken. Og så går jeg.